æ e så jævlig glad i dokk at æ ikke har ord. Akkurat no har æ vanskelig for å formidle mine ord, så æ bruke lovleg som virkemiddel<3 æ e veldig trist for tida. Har ingen rundt mæ i familien å snakk med. Æ har dokk, og kunn dokk akkurat no. Alt æ vil e å heng med dokk og lev i Lovleg-verden. Æ føle æ har kommi litt på utsida av dokk i det siste, fordi æ slit med å finn ord: og fordi ordan virke så utrolig tung å si: til og med dem letteste veie tusen tonn. I tillegg lid æ av ekstrem "fear of missing out" etter å ha vært bort fra dokk en langhelg. utrolig teit, sant?
Æ skjønne ikke koss dokk som e så bra, orke å vær venn med mæ. Æ stresse over dem minste ting: æ vil ha kul musikk, kule klær, kul personlighet, si kule ting.... æ vil vær et snilt menneske som kan støtt sæ på, og som si ord som hjelpe andre. Æ vil bruk kreativiteten min te musikk og kunst, og les masse. Æ vil bli skuespiller. Æ føle mæ stygg, og fortelle mæ sjøl at æ må tren for å endre på det.
Æ føle ikke æ mestre en dritt av dem her tingern.
Og no føle æ mæ teit som skreiv det her.